En uforglemmelig tur til Hovden i fjor sammen med Team Sørlandsbadet på sykkel ga mersmak for meg. Jeg ble tent på landeveissyklingen. Motivasjonen for å trene mer var stor. Jeg var klar for en ny utfordring. I flere år har jeg syklet ritt som Gaborgriket og Nordsjørittet på offroad. Hva skulle jeg finne på? Det hadde vært en stor opplevelse å delta på Team Sørlandsbadet, en ubeskrivelig lagånd og det vanvittig dyktige teamet som organiserte alt skal du lete lenge etter!

460745_485423194863252_1599409828_o.jpg

I høst fikk jeg tilbud om plass på CK-sør laget til Hovden. Målsettingen var 5.55. Jeg brukte litt tid på å tenke meg om før jeg delte det med noen andre. Jeg hadde bestemt meg for å øke treningsmengden denne vinteren. Og for å holde trøkk og motivasjon oppe på treningene, var det viktig for meg å ha et mål å trene mot. Når jeg først bestemmer meg for en ting så er jeg veldig målbevisst! Dette skulle jeg klare!

En god treningsplan med strukturert og jevn trening, mange harde intervaller, langturer og langspinn, la grunnlaget for målet i mai. På Sørlandsbadet kjørte jeg 3 timers langspinn på lørdagene sammen med Team Sørlandsbadet. Der startet jeg kl 7 på morgenen sammen med andre morgenfugler og kjørte 1 time rolig etterfulgt av 2 timer intervall. Godt ledet av spinninginstruktør Espen Hægeland!  I april reiste jeg til Mallorca sammen med KCK. Der fikk jeg 1 uke på sykkelen sammen med flere av lagkameratene som skulle til Hovden. Mallorca har fantastiske forhold for landeveissykling, været var bra og jeg fikk 75 mil på 6 dager. Den uka er GULL-verdt!!! Oppkjøringen fortsatte da jeg kom hjem med fellesturer sammen med laget. Treningsplanen for laget var 2 intervalløkter sammen i uka, pluss en langtur i helga.  Alle var erfarne syklister og hadde teknikken på plass, men vi brukte langturene på å terpe på rulla. Jeg deltok kun på langturene i helgene, og kjørte  intervalløktene tirsdag og torsdag på spinningtimene på Sørlandsbadet. En spinningtime med intervalltrening gir god effekt, og er et godt alternativ til å kjøre ute.  De to siste langturene kjørte vi opp Setesdalen til Grendi og Longerak, da kjørte vi rittfart og terpet på rulle. Jeg begynte å ane den nest siste turen at formen min var i rute! Det var en fantastisk følelse, nærmere en lettelse! Det er ikke til å legge skjul på at forventingspresset og presset jeg legger på meg selv kjennes på kroppen. Men dette så ut til å gå veien! Jeg var klar for 5.55 til Hovden! 

25.mai 2013, 43 menn og 1 dame klar for årets mål! Det var god stemning i laget. Jeg hadde vært våken siden 2.15 på natta så var ganske så høyt oppe på morgenen! Humøret var på topp, og for de som kjenner meg så vet de hvordan det er være i nærheten, det er sjeldent stille! Forberedelsene med ekstra flasker og mat i kurver tok et bra støtteapparat seg av. Vi hadde dyktige folk med oss i to følgebiler! Vi kjørte etter tidsskjema på 5.53. Da hadde vi litt å gå på… Opp til Sandrib skulle det kjøres jevnt fort, men kontrollert. Vi skulle ikke miste noen i stigningene før Evje.  Etter Evje gikk det unna, men vi tapte et par minutter på et velt. Et skilt falt av fra en følgebil og en i laget kjørte rett i det, gikk i asfalten og brakk skuldra! Grøss, man blir litt stressa og ekstra tankefull når slikt skjer. Kapteinen vår Helge Framnes satte verdensrekord i uflaks! Først delte kjedet seg på Grim! Han fikk hjelp til å bytte og ble kjørt opp med bil til Sandrib, da var han ute av konkurransen, men ville selvsagt være med videre. Så punkterte han på Valle, og ikke nok med det, da han skulle kjøre seg opp til oss igjen, havna han i et massevelt med et lag fra Jæren og deisa i bakken. Han kom seg til Hovden med buss.

969641_485390584866513_341168198_n.jpg

Vi hadde planlagt et stopp på Ose på 3 min, vi kortet det ned til 2 for å hente inn et min der. Nummererte kurver stod på rekke og rad, godt organisert av teamet i følgebilene. Flasker ble byttet og det ble også tid til å tisse. Ikke lett for meg å gjøre det på sykkelen. De mente jo at jeg bare måtte la det komme i "padden". Vi holdt jevn fart i rulla hele veien. Alle 44 syklet i rulla så lenge de klarte å holde trøkket oppe. Opp mot Valle begynte det å danne seg en liten sekk bak. Noen la seg bak for å spise og samle krefter, og noen falt dessverre også av etter hvert. Alle visste på forhånd at dersom du begynte å slite så var løpet kjørt, og du måtte ta deg til Hovden på egenhånd. Det var ikke aktuelt for meg å sykle alene til Hovden, så her var det bare å grave dypt og bite tenna sammen! PAIN IS TEMPORARY, QUITTING LAST FOREVER! Bena måtte holde. Opp Grasbrokke og Byklekleivene kjørte vi kontrollert, og vi som var igjen i feltet nå, visste at har vi holdt så langt, så holder vi hele veien inn! Opp Byklestigen begynte stemningen å stige, følgeteamet stod klar med cola, praten gikk og vi ante at vi lå an til å nå målet. Inn de 2 siste milene holdt vi oppe trøkket, det lå nå flere i sekken enn i rulla, vi hadde kjørt godt! Og de aller sterkeste skulle nå kjøre rulla inn til mål! I det vi ser Hovden og klokka er der den skal, kjenner jeg pumpa går fortere og adrenalinet kommer. Det er en deilig følelse! Tempoet øker, vi fyrer hverandre opp og slipper jubelen løs når vi passerer målstreken på 5.55.21!! For en lykke!! For en glede!! Klumpen i halsen kommer med en gang! Et kaos av følelser! Gledestårene og slitentårene kan ikke holdes inne.

I ettertid tenker jeg over at når et mål blir satt, og man virkelig er lysten på å nå det, så kan alle klare det!! Grenser er til for å brytes! Gleder meg til neste utfordring!

 

Elsa