Hvordan leve med fibromyalgi.

I am still going strong!

 

Etter en måneds juleferie, (jeg tar ferie fra trening slik andre folk tar ferie fra jobb!) med blant annet et par uker under Thailands sol, kom jeg meg opp på hesten igjen - og trener/mosjonerer jevnlig. Det vil si at jeg har holdt det gående ca. 5 måneders tid denne gangen. Og nettopp denne gangen har jeg en god følelse for at det vil vare.

 

Etter litt grubling og evaluering har jeg kommet fram til at grunnen til disse optimistiske framtidsutsikter ligger i: trening er en dyd av nødvendighet for meg! Jeg har strittet imot i årevis, begynt på noe for så å slutte etter noen ganger. Så har kiloene/plagene kommet tilbake, nytt trimprosjekt på gang osv., osv. …….

 

Før i tiden gikk jeg, det hjalp når en slænkis var påkrevet. Ellers så jeg liten nytte i å trene. Da var det bedre å jobbe masse, spise sjokoladeplater, røyke litt og skylle det hele ned med cola-light. (Slutta å røyke i 97!)

 

Men etter å ha fylt 36 år, fått en baby, sovet minimalt i 3 år pga barnet, pusset opp leilighet, gått ned 23 kg, bygget nytt hus og jobbet i 80%, begynte jeg å bli verkete i kroppen. Følte i perioder at jeg brygget på influensa. Dessuten begynte ryggen å krangle. Jeg har alltid hatt «stå» jobber - men nå verket ryggen etter et par timer på jobb. I tillegg var jeg så heldig å få være med på åpningen av Sørlandsbadet. Det var en heftig periode. Vi var 16 ansatte i starten, nå er vi rundt 30. Så vi jobbet for to der en stund. Stress over tid er som kjent ikke helt heldig. Mulig andre hadde taklet det helt fint, men kroppen min gadd ikke å høre på hodet lenger, senhøstes i 2007.  Da hadde jeg sittet i stolen etter jobb og verket, for så å gå å legge meg for ikke å sove, men verke litt til - i 9 måneder. Kom meg til en revmatolog og fikk der konstatert fibromyalgi og ødelagt muskulatur i ryggen.  For de som kjenner seg igjen, eller kjenner noen som sliter med verking - også verk som flytter seg, veldig trøtthet, søvnproblemer, hyppig vannlating, konsentrasjon- og hukommelsesproblemer blant annet, kan gå inn på http://www.fibromyalgi.no/ for å finne ut mer.

 

Så har det tatt 5-6 år å komme til den erkjennelsen at jeg er redusert, og med det i bakhodet må jeg legge opp dagen. Nå jobber jeg 50% og til tider er det mer en nok. Men jeg stortrives i jobben, den gir meg et annet fokus og masse positive inputs. Og lønn selvfølgelig;) For å komme hit har jeg vært på smerteklinikk, hatt diverse behandlinger, prøvd ulike produkter fra saft og vitaminpiller til magnetmadrasser via klær med diverse grunnstoffer vevd inn, runde sko, tilrettelagt kontorutstyr, tilrettelagt arbeidstid, Lightning kurs, og i fjor høst var jeg en måned på rehabilitering på Rauland. Etter Raulandsoppholdet har det samlet sett gått oppover. Jeg verker mindre nå enn for 6 år siden. På AIR, som stedet heter, lærte vi hva vi skulle sette fokus på og lage en plan vi kunne leve med. Jeg måtte lære meg stressmestring, få nok søvn, trene og spise riktig. Disse tingene har jeg jobbet aktivt med i 1,5 år og som sagt jeg føler meg samlet sett bedre. Verkingen er der, men intensiteten er tidvis lavere. Det hjelper først og fremst på psyken og humøret.     

 

Og det er her treningen kommer inn som en dyd av nødvendighet. Jeg har prøvd perioder uten å mosjonere/trene, eller være i Fysisk Aktivitet som det het på AIR, og hver gang blir jeg verre. Samtidig faller jeg da også tilbake til gamle synder som sukkerspising og cola-zero drikking. Det går et par uker, så skriker alle lemmer etter bedre behandling igjen.  Etter slike perioder kan det være hardt og smertefullt å begynne FA igjen. Men jeg har lært meg å starte med noen gåturer, litt sykling, litt ellipse tråkking og litt møllegange. Gradvis å bygge opp formen igjen. Det funker for meg.

 

Det var grunnen til at jeg ble med på kom i gang kurset i høst - da hadde jeg hatt en utrolig lang sommerferie, og måtte begynne litt forsiktig. Sommeren i år var en gave til oss med varianter av revmatisme i kroppen. Sol er den aller beste medisin - ikke tvil om det, men så bor vi i Norge da…

 

Som sagt; jeg holder meg i gang. Går på timene til Annette en til to ganger i uka, og spinning «hver» onsdag, pluss litt trening hjemme i helgene og en gåtur når det passer. Og for ikke å glemme sykling fram og tilbake til jobb. 100 økter på 100 dager er i heftigste laget for min del, men jeg har et slags mål om 75 økter på 100 dager. Foreløpig ligger jeg under 1 økt hver 12. dag. Er ganske fornøyd med det!

 

Hvem vet? Kanskje krapylet kan gi meg et bedre resultat enn 59 år - som det gjorde sist gang!! Det er ikke glad i kilo - hadde jeg gått ned noen kilo ville nok alderen sunket. Men etter kurset hadde jeg gått opp 1 kg!! Det var muskler - men uansett det var da feil vei! Gidder ikke styre med de kiloene lenger. Skal prøve å ikke gå opp selvfølgelig, men sultingens tid er forbi. Det får bli tema til neste blogg.

 

Ha en flott tid framover med passe porsjoner FA - for helsas skyld!

 

Hilsen Hanne med smilerynke i panne!!

 

20140106_083429-1-1.jpg