Et stort fokus på lavkarbokosthold har de siste årene gjort mange skeptiske til brød og kornvarer. Andre har standhaftig spist brødskiva si både til frokost, lunsj og kveldsmat akkurat som før, uten tanke for karbohydratene. Har man grunn til å unngå kornprodukter eller er hvilke kornprodukter man velger viktigere enn mengden?

Brød, knekkebrød, frokostblandinger, pasta, ris og andre gryn er en stor og viktig del av manges kosthold. Disse matvarene er ikke usunne så lenge du velger grove alternativer i en fornuftig mengde.Unntaket er de personene som av ulike grunner skal være forsiktig med kornvarer, for eksempel ved intoleranse eller sykdom.

Det er anbefalt å få i seg grove kornprodukter hver dag, tilsvarende 70-90 gram sammalt mel eller fullkorn. Eksempler på dette kan være:

  • Fire brødskiver ekstra grovt brød
  • En porsjon frokostblanding av fullkorn og to skiver ekstra grovt brød
  • En porsjon havregrøt og en porsjon fullkornspasta

havregrot.jpg mel.jpg

Det er gode grunner bak anbefalingene om å spise grovt. Grove brød- og kornprodukter en viktig fiberkilde, som igjen er viktig for å motvirke forstoppelse og sørge for at fordøyelsen fungerer optimalt. Et tilstrekkelig fiberinntak bidrar også til å redusere risikoen for tykk- og endetarmskreft, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og overvekt. Det er en betydelig større mengde fiber i grove kornprodukter enn fine, og dette gir også en lengre metthetsfølelse og et mer stabilt blodsukker. I tillegg vil grove kornprodukter inneholde mer vitaminer og mineraler enn fine, blant annet flere B-vitaminer, kalium og jern.

Å velge grovt kan være enkelt nok når det kommer til pasta, ris og andre middagsalternativer som ofte er tydelig merket med fullkorn. Brød kan imidlertid se grovt ut og være like næringsfattig som loff. Det er her brødskala og grovhetsprosent kommer inn i bildet. Brødskalaen har dukket opp på de fleste brød de siste årene, for å gjøre det enklere for oss som forbrukere å velge et sunt og grovt brød.

brodskala artikkel.jpg

Brødskalaen kan likevel være en luring.Et brød som kalles grovt, med tre av fire markerte felter på brødskalaen, er 50-75 % grovt. Dette betyr at et brød bakt med 51 % grove ingredienser faller i denne kategorien, selv om det i praksis bare er halvgrovt. Mange brød i grovt-kategorien ligger mellom 50 og 60 %, og derfor er det lurt å se på den oppgitte grovhetsprosenten på etiketten før du kjøper et brød du tror er grovere enn det er. Velger du et ekstra grovt brød vet du at grovhetsprosenten vil være minst 75 %.

Baker du brød selv er det en høy andel sammalt mel (fullkornsmel), kli og helkorn som gjør brødet grovt, uavhengig om kornsorten er rug, havre, hvete, spelt eller bygg.

At melet er sammalt betyr at hele kornet er med, i motsetning til det fine melet hvor stort sett bare kjernen brukes og mye fiber og næringsstoffer går tapt. Selv om melet er sammalt kan det også være finmalt. Et finmalt mel har bedre bindeevne enn grovmalt, som gjør at baksten hever lettere og henger bedre sammen. Dette gir brød som er sunne og grove, men likevel luftige og gode.

Du kan altså spise brød- og kornprodukter med god samvittighet så lenge du velger grovt. Følger du anbefalingene vil heller ikke inntaket gå på bekostning av andre matvaregrupper. Spis variert og inkluder både frukt og grønt, meieriprodukter, belgvekster, egg, fisk, kjøtt og kornprodukter i ditt kosthold.

Renate Foss Skardal

Kilder:
Helsedirektoratet
Opplysningskontoret for brød og korn