Omtrent en femtedel av nordmenn har problemer med muskel- og leddsmerter, og av disse har om lag 300 000 en revmatisk diagnose. Revmatiske sykdommer kjennetegnes av stivhet, opphovning og smerter i muskler, ledd og bindevev, og ved mange av sykdommene er kroppen mer eller mindre i en konstant betennelsestilstand. Riktig kosthold kan utgjøre en viktig forskjell for revmatikere og lette plagene sykdommen fører med seg.

Det finnes et stort antall revmatiske sykdommer og mange av dem er kroniske. Noen av de vanligste er slitasjegikt, leddgikt, fibromyalgi, Bekhterevs sykdom, Sjøgrens syndrom, lupus og urinsyregikt. Arv, miljøfaktorer og livsstil er viktige faktorer for utviklingen av de revmatiske sykdommene. Bakterier, virus eller andre miljøfaktorer kan også påvirke eller starte en reaksjon i immunsystemet hos personer som er arvelig disponert. Røyking kan bidra til at sykdommen bryter ut og gir en dårligere prognose.

Mange med revmatisme trenger medisiner for å opprettholde bevegelighet og redusere betennelse og smerter. I tillegg er regelmessig fysisk aktivitet, et sunt og balansert kosthold, opprettholdelse av normalvekt, stressreduksjon og nok hvile svært viktig. Det er også viktig for hver enkelt å lære sin egen sykdom å kjenne, hvilke medisiner som hjelper, hva som utløser symptomer og hvilken livsstil som gjør hverdagen best mulig.

 

hender.jpg 

Kostholdet kan være en viktig aktør på veien mot en bedre og mindre sykdomspreget hverdag for revmatikere. Av den forskningen som er gjort på området har middelhavskostholdet vist seg å gi de beste resultatene i forbindelse med revmatismeplager. Middelhavskostholdet inneholder mye grønnsaker og frukt, fisk, hvitt kjøtt, bønner, linser, fullkorn, nøtter, frø og olivenolje. Maten lages hovedsakelig fra bunnen av og mengden rødt kjøtt og brødmat er gjerne mindre enn det typiske norske kostholdet.

Å legge om til et middelhavskosthold kan i praksis bety å:

  • Spise mer grønt, frukt og bær. Vær bevisst på hvor mye du spiser av disse matvarene slik at du faktisk husker å spise nok. La gjerne frukt, grønt eller bær være en del av hvert måltid. La også grønnsaker få større plass på middagstallerkenen til fordel for kornvarer.

 salat.jpg

 

  • Bytte ut storfe-, saue- og svinekjøtt med fisk, hvitt kjøtt, bønner eller linser i flesteparten av ukas middager. Unngå blandingsprodukter slik som kjøttdeig og pølser. Pålegg som salami, spekeskinke og kokt skinke kan erstattes av for eksempel røkt laks, peppermakrell, makrell i tomat, egg, kalkunskinke, nøttepålegg og avokado.

 

  • Velge brød og knekkebrød som er merket ekstra grovt. Unngå sukrede frokostblandinger, hvit pasta, ris og nudler og bytt heller til fullkornsvarianter av disse. Spis gjerne nøtter som mellommåltid.

 

  • Tilsette kaldpresset olivenolje i ferdige middagsretter, smoothier eller som dressing på salater. Unngå kaldpresset olje til steking og sterk varme.

Dette er noen generelle eksempler på hva man kan gjøre for å få et kosthold som ligner middelhavskostholdet. I tillegg kan mye gjøres for å individuelt tilpasse kostholdet til hver enkelt person, avhengig av hvilken revmatisk sykdom vedkommende har, trivsel, matintoleranser og andre behov.

 

Renate

 

 

Kilder:

Dietary manipulation in musculoskeletal conditions (2008). Rayman, M.P. & Pattison, D.J.

Mahan, L.K. & Escott-Stump, S. (2008). Krause`s food and nutrition therapy. 12 utg.

W. B. Saunders Elsevier.

nhi.no

revmatiker.no

webmd.com

 

Bildene er hentet fra revmatiker.no, nhi.no og revmat.no.